HVA ER OSTEOPATI

Historikk

Osteopatien ble utviklet på midten av 1870-tallet i USA av ingeniøren, legen og kirurgen Dr. Andrew Taylor Still. Da han mistet tre medlemmer i sin nære familie i epidemisk hjernehinnebetennelse, vendte han sine tanker mot problemene ved helse og sykdom og utviklet en enkel teori.

Dr. Stills behandlingsmetode gikk ut på å undersøke pasienten for å finne tegn på forandringer i menneskets struktur og funksjon (mekanikk), og han utformet en lang rekke manuelle teknikker for å løse problemene.

Osteopatien er anerkjent som den første til å sette manuelle behandlingsteknikker inn i et lærbart system (Billington, 1988, Lewit, 1997).

Still ble anerkjent som lege og offentliggjorde sin osteopatiske teori i 1874. I 1892 grunnla han den første osteopatiske skole, American School of Osteopathy som i dag heter Kirksville College of Osteopathic Medicine.

Skotten John Martin Littlejohn var en av de første studentene ved American School of Osteopathy. Littlejohn hadde tatt eksamen i jus, teologi og kunstfag ved Glasgow universitet (Skottland) og hadde studert fysiologi i tre år i Glasgow. Little John vendte tilbake til England i 1913 og startet British School of Osteopathy i 1917.

Fra England har osteopatien spredt seg utover i Europa og kom til Norge tidlig på av 1990-tallet.


Osteopatiens metode

Osteopati bygger på naturvitenskapelige fag, som anatomi, nevrologi, fysiologi, og biomekanikk. Pasientens sykehistorie, funn og sikkerhetsprosedyrer vedrørende kontraindikasjoner er sentralt i osteopatifaget. Etter å ha avgjort at pasienten skal behandles osteopatisk følger den spesielle osteopatiske undersøkelsen som leder til en funksjonell diagnose.

Faget osteopati er et etablert undersøkelses- og behandlingssystem for hele kroppen når det foreligger biomekaniske og funksjonelle problemer. Osteopati er å undersøke kroppen i sammenheng og behandle pasienten med hendene, fra et utvalg av osteopatiske teknikker. Formålet er å diagnostisere restriksjoner (redusert elastisitet i kroppens vev), som leder til en funksjonell diagnose og kalles den somatiske dysfunksjon. Hver enkelt behandling blir tilpasset individuelt med utgangspunkt i de undersøkelsesfunn som foreligger. 


Særtrekk ved osteopatien ligger i måten pasienten undersøkes og behandles på:

• Behandling lokalt og i andre systemers relasjoner til symptomene (nervesystemet, bindevevsnettverket og sirkulasjonssystemet)
• Behandlingen utføres i muskelskjelettapparatet og bindevevsnettverket
• Behandlingen er skånsom
• Ny undersøkelse med tilpasninger og justeringer av behandlingsteknikker
• Behandlingen utføres med hendene, uten hjelpemidler
• Bredt repertoar med gode tilpasningsmuligheter av teknikker
• Kun én pasient av gangen

Osteopatisk diagnose og behandling er i økende grad blitt akseptert som en trygg, skånsom og nyttig behandlingsform for mange pasienter med smerter og lidelser fra muskelskjelettssystemet.


Behandling av spebarn

FØDSELEN
Ved en fødsel er hodet til barnet utsatt for store påkjenninger. På grunn av livmorens kontraksjon for å få barnet ut vil hodet bli komprimert. Omkretsen til barnets hode er større enn åpningen hvor det skal ut. Etter som livmoren trekker seg mer og mer sammen må hodet forandre form for å kunne bli presset ut i fødselskanalen og videre ut til en ny verden. Dette er mulig fordi hodet til barnet er så mykt. Knoklene i hodet har en stor evne til å flytte og tilpasse seg. Knoklene nærmest overlapper hverandre for å minske hodets omkrets. Det er derfor hodet til en nyfødt baby er forskjellig fra et barn som er 2 uker gammel. Skal en fødsel skje på normal er det også viktig at mors bekken også er mobilt og har mulighet til å føye seg til barnet som skal ut.

Det er under fødselen at det kan oppstå problemer i barnets hode som kan være med på å påvirke nakke, hjernenerver og hjernestammen i en slik grad at det kan få konsekvenser for barnets videre utvikling i ulik grad. Grunnen til at det kan oppstå problemer kan være:

• Bekkenproblemer hos mor
• Lengden av en fødsel (hurtig eller lang)
• Styrken på livmorens kontraksjon under fødselen (cervix er ikke moden når fødselen starter)
• Størrelse på hodet i forhold til fødselskanalen
• Forskjellige smertestillende medikamenter (Pethedin og epidural.)
• Presentasjon av babyens hode i bekkenet
• Tang/vakuum.

ANATOMI

Hodeskallen er formet av 28 ulike separate bein. I en voksen hodeskalle er alle disse beinene i kontakt med hverandre og danner ”ledd” med hverandre (suturer). Disse leddene tillater en liten bevegelse, slik at hodet kan tilpasse seg bevegelsen til hjernen. I et spedbarns hodeskalle er disse ”hodebeinene” bare delvis utviklet og ikke helt sammenvokset. Hodet kan sammenlignes med en membranøs bag som har innslag av plater i seg. Dette tillater hodet å forandre form i forbindelse med en fødsel.Inn i denne membranøse bagen befinner hjernen seg med alle hjernenervene. Disse er omhyllet av hjernehinnen. Hjernehinnen dekker hele hjernen, ryggmargen helt ned til korsbeinet.

Hjernen og ryggmargen flyter i en veske (cerebrospinalveske) som er mellom hjernehinnen og hjernen/ryggmargen. Denne vesken sirkulerer i hodet til ryggmargen og ut i spinalnervene

Direkte fra hjernen går det hjernenerver til forskjellige deler av kroppen. Disse går gjennom hull i hodeskallebasis til sitt bestemmelsessted. Disse hullene ligger ofte i suturene og omkretsen vil kunne bli påvirket når det oppstår unormale spenninger i hodet til barnet, noe som kan føre til kompresjon av nerven. Bestemmelsesstedet kan for eksempel være til ansikt, øyne, munn, ører, tunge, svelg, hjerte, fordøyelses organer og lignende.
Kraniosakral terapi

Hjernen har en egenbevegelse, denne bevegelsen som blir overført til knoklene i hodet via hjernehinnen. Denne bevegelsen er det osteopaten kan kjenne. Man kjenner den som en symmetrisk pulsasjon (ca 8-12 pulsasjoner pr. min.) av hodet hvor hodet blir smalere og bredere. Forskjellig avvik fra symmetrien kan fortelle osteopaten hvor problemet ligger. Er det oppstått et avvik i kraniet vil spenning oppstå og sirkulasjon av cerebrospinalveske, blod og lymfe vil bli påvirket. Ved å gi bevegelsen manuell hjelp, kan man støtte sirkulasjonen av cerebrospinalveske, samt frigjøre områder i hodeskallen hvor blodårer og nerver går gjennom åpninger (foramina) til sitt bestemmelsessted.Dette gjøres ved spesielle håndplasseringer på barnets hode.

Ved problemer i barnets kranie vil signalene til kroppen ellers bli forstyrret. Det kan være problemer med koordineringen mellom å suge og svelge, kontroll på tungen hvor språk- utviklingen vil bli påvirket, det kan være oppstått kompresjon/irritasjon av hjernestammen noe som kan føre til lærevansker og hyperaktivitet og problemer med fordøyelsen som følge av dårlig styring av lukkemuskler og ikke ferdig utviklet fordøyelses organer.